Patrik Andersson´s historic goal

For 25 år siden, på overtid, slo Patrik Andersson et indirekte frispark som gjorde Bayern München til seriemestere i Bundesliga. Det var det eneste målet Patrik scoret for Bayern. Et historisk mål.

Vi spurte Patrik om han ville gjenoppleve følelsen. Reise tilbake til München og ta frisparket på nytt. Denne gangen kledd for å feire, i smoking fra Oscar Jacobson.

Patrik Andersson er en av svensk fotballs mest meritterte spillere. Med 96 A-landskamper, VM-bronse, Champions League-tittel, to Bundesliga-titler og to Guldbollen-priser bygget han en karriere på høyeste internasjonale nivå. Han var en spiller som forente defensiv styrke med ro, spilleforståelse og lederskap – egenskaper som gjorde ham til en naturlig del av både landslaget og noen av Europas største fotballscener.

Men det er ett eneste spark som har gjort Patrik Andersson udødelig i tysk fotballhistorie. Den 19. mai 2001 ble siste runde av Bundesliga spilt. Bayern München trengte ett poeng mot Hamburger SV for å sikre tittelen, men da Hamburg scoret 1–0 i det 90. minutt, så gullet ut til å glippe. I Gelsenkirchen hadde Schalke 04 allerede begynt å feire. Da fikk Bayern et indirekte frispark inne i straffefeltet, langt inne på tilleggstid. Stefan Effenberg pirket ballen. Patrik Andersson, midtstopperen som ennå ikke hadde scoret for Bayern, steg frem og skjøt. Ballen gikk inn. 1–1. Dommeren blåste av kampen rett etterpå, og Bayern München var tyske mestere. Ett eneste mål, i akkurat riktig øyeblikk, ble en av Bundesligas mest dramatiske avgjørelser.

Etter spillerkarrieren har Patrik Andersson fortsatt å virke innen fotballen, både internasjonalt og i Sverige. Gjennom oppdrag for UEFA, FIFA, Svenska Fotbollförbundet og Elitfotboll Dam har han tatt med seg erfaringene fra banen inn i nye sammenhenger. Reisen hans rommer store titler, avgjørende øyeblikk og et perspektiv formet av mange år helt på toppen av fotballen.

Når du tenker tilbake på 19. mai 2001, hva er det første du husker fra de siste minuttene?
Det var ganske kaotisk. Motstanderlaget hadde allerede begynt å feire, samtidig som Schalke, som lå rett bak oss på tabellen, ledet sin kamp. Vi trengte bare uavgjort for å vinne ligaen.

Av erfaring spiller man til dommeren blåser, og det var vår innstilling. Da jeg fikk frisparket, visste jeg at dette var øyeblikket. Da handlet det bare om å prøve å rydde tankene, tenke logisk og håpe på det beste.

Hvordan oppstod situasjonen med det indirekte frisparket? Var det selvsagt at du skulle ta avslutningen?
Kapteinen min, Stefan Effenberg, og jeg hadde spilt sammen i fire år og delt ansvaret ved dødballer. Da jeg kom til Bayern München, fantes det flere dyktige frisparkskyttere, men i denne kampen hadde han ikke spilt sin beste kamp, og de andre alternativene satt på benken.

Da sa han bare: «Du tar den.»

Det var mye ansvar og press, men jeg prøvde å fokusere på mulighetene. Jeg visste at det sannsynligvis var kampens siste spark. Motstanderne stod i muren og målvakten dekket den ene siden, så planen var å skyte hardt og lavt mot rommet som kunne åpne seg. Så hadde jeg flaks med at ballen gikk inn.

Du hadde ikke scoret for Bayern tidligere. Hva kreves for å tre frem i en slik situasjon likevel?
Ikke i en tellende kamp. Min hovedoppgave var defensiv. Vi hadde mange dyktige offensive spillere, så min rolle var ofte å ligge bak, organisere og lese spillet.

Men mye i idrett handler om å kunne veksle mellom av og på. Å kunne stenge alt ute, gå inn i situasjonen og gjøre jobben fullt ut. Jeg visste at jeg var god på dødballer, selv om det ikke var min viktigste rolle i laget. Da kapteinen ba meg ta ansvar, handlet det bare om å gå frem og prøve å levere.

Det ble ditt første og eneste mål for Bayern München, og samtidig en av Bundesligas mest dramatiske avgjørelser. Har du fått et annet forhold til det øyeblikket med årene?
I løpet av en karriere går alt veldig fort. Det ene avløser det andre, og det er vanskelig å stoppe opp og reflektere når man står midt i det. Ofte er det først etter karrieren at man virkelig får tid til å forstå enkelte øyeblikk.

Hvorfor tror du målet ditt fortsatt lever så sterkt? Unge mennesker som ikke engang var født da det skjedde, kjenner til det som om det var i går.
Alle Bayern-fans kan fortelle hvor de var i det øyeblikket. Det er veldig spesielt. Det fineste er å kunne dele det øyeblikket med så mange mennesker, selv om det har gått 25 år. Det er magisk.

Hver gang en sesong begynner å nærme seg slutten og det er et tett tittelløp, tenker folk på det igjen. At det faktisk kan avgjøres i siste sekund. Det er ikke over før det er over, og det er et positivt budskap. Uansett om det handler om idrett eller andre deler av livet: alt er mulig. Man skal ikke miste troen, for ting kan snu.

Du har spilt i Sverige, England, Tyskland og Spania. Hvordan ble du formet av de ulike fotballkulturene?
Det er tydelige forskjeller mellom landene. I Sverige har vi for eksempel janteloven, mens man i Tyskland og Spania ofte har en annen selvtillit og en annen mentalitet. Der må man på sin måte ta mer plass for å nå målene sine.

Da jeg kom til Premier League, var det fortsatt ganske få spillere fra andre land der. Det var veldig kameratslig. I Tyskland var det mer territorielt, nesten som: her kommer en utlending som vil ta jobben min. Da måtte man prestere, gjøre sitt beste og vinne respekt på den måten.

Du har vært kaptein på landslaget og spilt for noen av Europas største klubber. Hva lærte disse miljøene deg om lederskap?
Mye handler om å bygge et lag der alle forstår sin rolle. Alle er ulike og har sin spisskompetanse, men hver spiller må føle at han bidrar på sin måte. Er laget vellykket, blir også hver enkelt spiller vellykket.

I et veldig konkurransepreget miljø skapes hierarkiet ofte innad i gruppen. Trenerens oppgave er å ta ut laget, gjøre endringer og rotere når det trengs, men mye av spenningene og dynamikken håndteres av spillerne selv. Som leder gjelder det å forstå gruppen og få det beste ut av den situasjonen man står i.

Etter spillerkarrieren har du fortsatt innen fotballen i flere ulike roller. Hva har vært viktig for deg å føre videre?
For meg har det alltid vært viktig at alle føler seg sett, spesielt de yngre spillerne. Man må føle delaktighet for å kunne prestere godt. Det må også finnes personer rundt de yngre som de kan støtte seg på.

En karriere er ikke en rett linje. Man må tørre å gjøre feil, og noen ganger er det nyttig å møte motgang. Det er ofte da man lærer mest.

Hvordan vil du beskrive din egen stil i dag?
Jeg går ofte i dress og kan gjerne kombinere den med en T-shirt under. Men jeg liker også å bruke skjorte og slips, avhengig av anledningen. Noen ganger er det fint å kle seg ordentlig opp, for eksempel i smoking.

Jeg bor midt i byen, og da kler man seg ofte litt mer ordentlig. Skjorte, chinos og plagg som fungerer i hverdagen, men som fortsatt føles velkledd. Jeg liker klær som sitter godt og er enkle å kombinere. En god dress gir også en annen følelse. Den gir litt mer pondus.

Hva betyr kvalitet for deg, både på banen og i et plagg?
For meg handler kvalitet om hele prosessen, fra idé eller plan til ferdig resultat. Det gjelder både i fotball og i klær. Det handler om forberedelsene, detaljene og hvordan noe er bygget opp.

Når du ser tilbake på karrieren, hva tror du ditt yngre jeg ville vært mest stolt av?
Mennesket Patrik. Selvfølgelig har jeg oppnådd mye av det som er mulig som svensk fotballspiller, men med tiden blir det også viktig hva man etterlater seg.

At Bayern München fortsatt tar imot meg på den måten de gjør i dag, 25 år etter målet, handler ikke bare om selve øyeblikket. Det handler også om relasjoner, respekt og hvordan man møter mennesker. Det har vært viktig for meg, uansett rolle.

En elitekarriere kan være krevende for familie og relasjoner, men for å finne riktig vei i livet må man også møte ting som ikke alltid er enkle. I fotball spiller man ofte kamp hver fjerde dag, og da lærer man seg å analysere raskt, ta med seg det som er viktig og deretter gå videre. Det som er gjort, er gjort. Man må lære av feil og se fremover.

En stor takk til Hans-Peter Renner og Bayern München for at dere ønsket oss velkommen til Allianz Arena.