Succession

Thomas Hanzon kom til Dramaten som skuespiller i 1989. Ikke lenge etter traff han Lena Endre, og Edvin ble så å si født på Dramaten. Under forestillinger byttet Lena og Thomas på å være med Edvin i kulissene. I oppveksten var Edvin ofte med foreldrene på jobb, så han har så å si vokst opp på teatre og filminnspillinger.

Edvin har portrettert både Matti Nykänen, Dag Hammarskjöld, Spotify-gründeren Daniel Ek og vikinger. Kunnskap, kvalitet og følelsen for håndverk går i arv fra en generasjon til en annen.

Vi fotograferte Thomas og Edvin sammen på felles historisk mark, Dramaten og Teatergrillen i Stockholm.

Hvordan tror du at din yrkeserfaring har påvirket Edvin, og på hvilken måte?
Thomas:
Edvin har vært med på utallige teaterøvinger, filminnspillinger og turnéer i barndommen. Både med meg og mammaen hans, Lena. Han fikk i ung alder et ganske uromantisk innsyn i skuespilleryrket. Hvor mye jobb som kreves, hvor vanskelig det kan være iblant, prestasjonsangst, press, nervøsitet, alt det der. Men han fikk også se hvor fantastisk gøy det blir når alt stemmer og blir bra.

Når følte du at du ville bli skuespiller selv?
Edvin:
Så lenge jeg kan huske har jeg elsket å spille teater. Men i de tidlige tenårene, rundt 13-14 kanskje, følte jeg at skuespill kunne bli mitt fremtidige yrke. Nå liker jeg å kombinere skuespill med å skrive for både film og TV.

Hvordan var det å være forelder som skuespiller?
Thomas:
Teateret er åpent når de fleste andre har fri. Så en del av meg har dårlig samvittighet for at jeg ofte var borte, noen ganger både dager og kvelder. Men vi hadde også mange sommerferier sammen som var lengre enn det vanlige. Og noen ganger perioder med fri mellom produksjoner midt i semesteret. Å være skuespiller er ikke 9 til 5. Og jeg har alltid tenkt at om man har foreldre som er lidenskapelige og lykkelige i jobben sin, så påvirker det positivt.

Hva er dine følelser for Dramaten i dag?
Edvin:
Jeg elsker Dramaten, det føles som om en stor del av oppveksten min fant sted her. Men å gå til Dramaten for å jobbe? Jeg vet ikke, å innfinne seg på en og samme arbeidsplass hele tiden er skremmende. Kanskje en gang i fremtiden.

Snakker dere mye om skuespilleryrket når dere ses?
Thomas:
Vi snakker om jobb noen ganger, men det er ikke noe vi er fokuserer mye på. Selvfølgelig diskuterer vi noen ganger roller, scener eller skuespilleri generelt, særlig om vi støter på noe som begge synes er interessant. Det føles fint å kunne dele denne lidenskapen, men relasjonen utenfor jobb er enda viktigere.

Edvin:
Det skjer selvfølgelig. Spesielt når begge er opptatte med forskjellige prosjekter. Men vi prøver å henge oss for mye opp i det. Noen ganger vil man bare henge og snakke om alt annet enn jobb. Men det føles bra å kunne snakke med noen som har veldig sammenlignbare erfaringer.

Hvilket forhold har dere til klær og stil?

Thomas:
Når jeg spiller en rolle, er klærne viktige for å forstå og leve meg inn i karakteren. Men privat handler det mer om å være meg selv. Stil er mer enn bare overflate, det er noe som kommer fra innsiden.

Edvin:
For meg har klær alltid spilt en stor rolle. Jeg har alltid vært interessert av mote og hvordan det kan uttrykkes både privat og profesjonelt. I filmer spiller klærne en stor rolle for hvordan karakterene mottas av publikum og er en forlengelse av karakteren. Jeg prøver ofte å tenke på hva jeg vil kommunisere med mine klesvalg, også privat.

Er dette den første gangen dere jobber sammen?
Thomas:
Ja, det er det! Det er veldig gøy å jobbe sammen med sønnen sin.

Edvin:
Ja, jeg tror faktisk det. Vi har fått flere tilbud om å jobbe på samme prosjekt før, men har alltid takket nei. Det gjelder for begge foreldrene mine. Jeg tror at om vi skal jobbe sammen må det være karakterer og premisser som føles bra og ikke kun for markedsføring. Med OJ har begge en egen privat relasjon, så derfor føltes dette prosjektet selvsagt.