Guide til dobbelspent i samarbeid med Gentlemanualen

Få, om noen, plagg har like ikonisk status i den mannlige garderoben som den dobbeltspente dressjakken og dressen. Med sin opprinnelse fra militære uniformer har dobbeltspente dressjakker nærmest definert klassisk mannlig mote de siste 150 årene.

Dressens brede inntog på 1870-talet ble av mange møtt med stor skepsis. Den ble sett på som et plagg for hverdagsbruk i en tid som var preget av kjole og hvitt. Den dobbeltspente dressjakken, som hadde mange likheter med Peacoaten eller losjakken bært av sjømenn, kjennetegnes av doble knapperader og et overlappende slag. Knappingen skiller seg fremdeles mellom herre- og damedressjakker på den måten at bærerens venstre slag (hvor brystlommen er plassert) ligger ytterst på en herredressjakke mens en damedressjakke har det høyre ytterst.

Et av de vanligste argumentene for klassisk herremotes tidløshet er at grunnen i plaggene har forblitt mer eller mindre uforandret de siste 100 årene. Proporsjoner, knapping og silhuett har selvsagt gått i sykluser, men det handler kun om mindre estetiske detaljer som slagets bredde, skulderens konstruksjon eller dressjakkens lengde. Det som kanskje tydeligst har vært preget av trender har vært dressjakkens knapping, som vi skal se litt nærmere på her.

På en klassisk dobbeltspent dressjakke har man vanligvis to fungerende knapperader i tillegg til en dekorativ. Det innebærer at den nederste samt midterste knapperaden kan knappes, mens de to dekorative knappene som er plassert i brysthøyde er ment til å skape symmetri og balanse i plaggets helhetlige uttrykk.

”

Det handler kun om mindre estetiske detaljer.

Den vanligst forekommende måten å knappe en dobbeltspent dressjakke er på den midterste raden. Den er tradisjonelt sett plassert i en høyde som definerer bærerens naturlige midje og gir en smigrende timeglassformet silhuett. Det hersker delte meninger om hvorvidt man som bærer også bør knappe den nederste knappen (noe man aldri bør gjøre på en enkeltspent dressjakke). Men vi oppfordrer til å la den forbli oppknappet også på dobbeltspente dressjakker, for å gi et så naturlig fall over hoften som mulig. Denne dressjakkeknappingen kalles ofte 6x2, hvor 6 sikter til det totale antallet knapper og 2 til antallet funksjonelle rader. Men gjennom historien har man sett flere epoker hvor normen for hvordan man bærer dobbeltspent har forandret seg. Under 30-talet, men kanskje framfor alt på det sene 80-talet, skiftet normen til at dressjakken skulle knappes kun på den nedre knapperaden, noe som gir et dypere snitt og inntrykket av en lengre overkropp. Denne typen av knapping går i stedet under benevnelsen 6x1 ifølge samme logikk, da kun den nedre raden kan knappes.

For ytterligere å komplisere saken har vi den kategorien av dobbeltspente dressjakker som italienerne ofte kaller transformable, dvs. slike som kan transformeres og bæres både som 6x2 og 6x1. Dette er mulig gjennom at man har et rakere snitt av slaget, mykere press samt tilpasset plassering av knapperadene, hvilket gjør at bæreren helt enkelt selv kan variere mellom de to alternativene.

Dobbeltspente dressjakker har historisk sett alltid blitt bært lukkede ettersom det overlappende stoffet risikerer å gi en usmigrende silhuett, men også dette har forandret seg. Med et moderne snitt kan man idag med hell kle ned en dobbeltspent dressjakke gjennom kun å bære den oppknappet.

Hvilke slags dresser og hvilke farger passer best som dobbeltspent? Som hel dress gjelder samme forutsetninger som enkeltknappet, men om man vil ha størst mulig bruksområde og allsidighet av en dressjakke foreslår vi framfor alt den mørkeblå eller, litt uventet kanskje, den hvite. Her underletter framfor alt stoff med mye struktur, som lin, som fungerer like godt som dressjakke, dressbukse eller hel dress beroende på situasjon. En myk konstruksjon i skulderen er også å foretrekke om man vil kunne gå med dressjakken mer casual. For å illustrere dette har vi valgt å fotografere en dobbeltspent dress på tre forskjellige måter.

Den hvite lindressen er den kanskje mest utstikkende med sin lyse nyanse, og derfor valgte vi å matche den med noen casual innslag som en stripete t-skjorte og slippers i fløyel. Neste steg er å plukke ut den hvite dobbeltspente dressjakken og kombinere den med en mørkeblå bukse eller et par jeans, i tillegg til i dette tilfellet en mer casual skjorte. Sist men ikke minst kler vi opp den hvite lindressjakken som får agere som hvit smokingjakke under sommerhalvårets smokingfester. Viktig her er at de øvrige detaljene i antrekket er de samme som ved en tradisjonell smoking, dvs. svarte bukser, hvit smokingskjorte og svart sløyfe.