Sustain Stories: Erik Östling

Hvordan startet @gubbstil?

Det første bildet jeg tok var for 12–13 år siden. En eldre mann i en rosa jakke som sto og snakket midt på gaten. Så begynte jeg å ta flere bilder og legge dem ut i historier på min private konto, hovedsakelig for å rydde opp i telefonen min. Det ble som et lite arkiv. Så lastet jeg ned TikTok for å holde tritt med tiden. Jeg begynte å fotografere folk på gaten, men innså raskt at andre gjorde det bedre. Så jeg nisjet meg mot gamle menn. Etter seks måneder fikk en video mange visninger. Noen ba meg om å starte en Instagram-konto, så jeg lastet opp alt dit. Plutselig hadde jeg 10 000 følgere, og det fortsatte å vokse over kort tid. Jeg har bare fortsatt å gjøre det samme.

Hvorfor spesielt eldre menn?

Å fotografere seg selv hver dag i nye antrekk føles litt påtvunget. Det blir veldig bevisst, nesten som å posere. Å fotografere eldre menn er det motsatte. De kler seg ikke for kameraet. De har ikke kontoer. De forventer ikke å bli fotografert.

Jeg fotograferer bare ting som jeg virkelig synes er fint. En brettekant i buksene, en silhuett, en slitt jakke. Noe personlig.

Og det er en lekenhet i måten eldre menn uttrykker seg gjennom klær, selv sent i livet. Det har gitt meg en følelse av trygghet i aldringen. Personligheten forblir, selv om kroppen endrer seg.

Hva har de som andre mangler?

Først trodde jeg det var fordi klærne deres var større. Men det er mer at de kjøpte kvalitetsklær for lenge siden og bruker dem fortsatt. Stoffene faller pent. Buksene er brede, noe som skaper en stilig kontrast mot skoene. Det står i kontrast til den stramme silhuetten vi har sett i mange år. Det føles autentisk.

Husker du noen spesielle møter?

Ja, en mann på Östermalm som jeg snakker med av og til. Han er veldig interessert i klær. Han fortalte meg at amerikanske turister ofte stoppet ham for å komplimentere stilen hans. Da jeg sa at jeg bor på Söder, svarte han: «Jeg holder meg til Östermalm. Å dra til Söder er som å dra til et annet land.» Jeg syntes det var veldig morsomt, haha. De fleste med god stil liker faktisk å snakke om klær. Det er ikke tilfeldig at de ser ut slik de gjør.

Endrer din egen stil seg over tid?

Jeg er ikke så konsekvent. Jeg vil ha en ny stil nesten hver dag. Jeg kan bli besatt av noe jeg har sett i byen og begynne å lete etter lignende klær. Nå som jeg er eldre, har jeg iblant hatt muligheten til å investere i en skreddersydd dress, og da vet jeg at den vil vare lenge.

Hva ser du etter når du handler brukt?

Først materialet. Når det gjelder jakker, ser jeg på og klemmer på skuldrene. Hvis de passer godt, kan resten justeres. Generelt studerer jeg detaljene og ser på sømmene. Bukser er det enkleste. Du kan ofte ta noen størrelser større og få dem sydd inn. Jeg kjøper nesten alltid frakker hvis de passer godt i skuldrene; ermene kan sys opp. Raglan-frakker er spesielt bra.

Hvorfor nesten utelukkende brukt?

Jeg tror definitivt det er et element av skattejakt, men jeg tror det er mer en besettelse av å være annerledes. Å ha noe som ingen andre har. Stoffet er slitt, det har et vintage preg. Det er helt enkelt unikt.

Jeg kjøper nesten aldri på nettet. I stedet går jeg rundt i butikker i Stockholm eller når jeg reiser. Min stil er preget av det jeg klarer å finne. Noen ganger er det frustrerende fordi jeg kanskje aldri finner den perfekte kamelhårsfrakken. Men det er også en del av sjarmen.

Og hvis jeg finner et visittkort i en jakke, liker jeg å google personen og prøve å komme i kontakt. Jeg liker tanken på at plagget hadde et liv før meg.