DIRECTORS CUT - Felix Herngren

I den nye hjembyen beveger han seg trygt i smale smug, på åpne torg og spiser lunsj i solen, så ofte som mulig. Vi følger Felix på en spasertur som ender på Palma Sport & Tennis Club, et møtested for mange svensker som har flyttet hit. Her møtes entreprenører, kreative og familier over en tenniskamp eller en økt i treningsstudioet.

Temaet vårt, Directors Cut, er et personlig utvalg plagg som Felix har fra Oscar Jacobsons kolleksjon. Han har funnet det han synes passer ham best. Men det handler også om «cut» i sin mest bokstavelige betydning – den eksakte passformen. Det som kjennetegner Oscar Jacobson: en presis silhuett, i perfekt passform og håndverk i hver søm og hvert materiale. Interessen for klær har alltid vært der. Han snakker om stoffets fall og konstruksjon med samme engasjement som om dramaturgi. For Felix er stil, akkurat som film, et spørsmål om detaljer og helhet på samme tid. Dette er Felix Herngrens Directors Cut: en personlig tolkning av Oscar Jacobson, en samtale om stil, i en ny fase av livet.

Du bor for det meste på Mallorca, hva fikk deg til å bli der?
Å passe inn er egentlig ikke det jeg alltid ønsker. Jeg har alltid hatt en lengsel etter å bo i utlandet. Da vi kom til Mallorca ved en tilfeldighet, føltes det helt riktig å prøve. Jeg trives faktisk best i miljøer jeg ikke kjenner så godt, blant mennesker som er annerledes. Det er noe som tiltrekker meg.

Du er kjent som skuespiller, men jobber mest som regissør. Hva driver deg bak kameraet?
Å få være midt i en filmproduksjon er fantastisk. En stor gruppe mennesker med helt forskjellige ferdigheter og personligheter som samles for å fortelle en historie sammen. Alle fasene er så forskjellige – i idéfasen brainstormer vi karakterer og handlinger, kaster noen ganger uker med arbeid i papirkurven. Det kan være tungt, men alternativet er verre. Å sitte med dårlig materiale ved klippebordet, det er få ting som er verre enn det.

Serien «Der solen alltid skinner» utspiller seg i et miljø nær din hverdag – hvor mye av ditt eget liv er med?
Mye er hentet fra mitt liv. Jeg kunne ha havnet i den samme negative spiralen som Tom i serien, men klarte å styre meg unna. Utvandrerlivet vekker eksistensielle spørsmål om hva livet egentlig handler om og hvordan man utnytter de årene man har igjen.

Hvordan har din interesse for klær utviklet seg gjennom årene?
Det begynte da jeg jobbet i reklamebransjen på 90-tallet. Da møtte jeg folk som kledde seg annerledes, og fikk selv råd om å kjøpe dyrere plagg. Jeg elsket å gå rundt i butikkene i Soho i London. Jeg fikk spydige kommentarer om valgene mine, men i ettertid hadde jeg rett. Å kjøpe og ha en garderobe med velskreddersydde klær i fine materialer gir i alle fall meg glede og stil hele livet.

Er du like nøye med passform og detaljer som med manus og klipping?
Som regissør har jeg nesten alltid svart fra topp til tå av tekniske grunner for ikke å reflekteres og synes i bildet. Jeg jobber ofte med kostymedesignere og stylister i jobben min, og når jeg står foran kameraet selv som Felix, kan jeg noen ganger få hjelp av en stylist. Ikke fordi jeg ikke har egne klær eller smak til å velge selv, men jeg elsker at en annen dyktig person har tenkt gjennom og valgt ut ting jeg ikke selv ville ha kommet på og sannsynligvis ikke engang prøvd. Det er så gøy å bli overrasket.

Er det et prosjekt du er ekstra stolt av som ikke fikk den oppmerksomheten det fortjente?
Ikke egentlig, men kanskje Ulveson & Herngren. Den fikk ikke så høye seertall og ble slaktet av DN. Men den serien hadde noe ekstra. Ideen kom under en drøm jeg hadde midt i skilsmissen min. Jeg så hvordan jeg og min daværende kone kranglet, helt til hun plutselig gikk løs på meg fysisk og forvandlet seg til Johan Ulveson. Marerittet ble til komedie, og slåsskampene ble til koreograferte danser der vi veltet kjøleskap og lange pinner på hverandre. Det ble som små scener med tegneseriefigurene X&Y fra bladet Svenska MAD. Da jeg våknet, var TV-ideen stort sett klar. Jeg gikk til SVT dagen etter og presenterte den.